Dette er et debattinnlegg. Meningene er skribentens egne. Din klare mening kan sendes inn her.
Det er åpenbart at vi bør lære oss språket i landet vi bor i. Mange vil gjerne gjøre det, men vet dessverre ikke hvordan.
Flere faktorer påvirker hvor raskt eller sakte du lærer. Vi kan skille mellom de som er knyttet til personlige egenskaper og de som handler om omgivelsene.
Noe jeg ofte ser når jeg hjelper folk med språklæring, er at de saboterer seg selv før de i det hele tatt har prøvd: «Jeg kommer aldri til å lære dette.» Sagt med andre ord: «så jeg gidder ikke prøve». De samme folkene blir ofte sinte på barna sine når de nekter å spise mat de aldri har smakt før. Er det ikke litt ironisk?
Noen sier: «Jeg har prøvd, men det er umulig.» Altså: «Jeg gir opp». Dette skjer ofte når folk setter seg hårete mål og derfor mister motivasjon raskt. Kjenner du deg igjen i dette? Eller kjenner du noen som har opplevd det? Det å lære er ikke lett. Du må også vite hvordan du gjør det.
Jeg sammenligner ofte språklæring med det å trene. Vil du løpe en maraton? Da starter du ikke med et løp på 42 kilometer. Du forbereder deg gradvis. Du begynner med korte distanser, skaffer gode sko og lager en plan. Det samme gjelder for språklæring.
Når vi begynner å lære et nytt språk, ligner vi litt på barn, selv om vi er voksne. Barn lærer språk på en naturlig måte, så hvorfor kan ikke vi gjøre det? Jeg mener ikke at alle rundt deg skal snakke til deg som om du var et barn, men prøv å finne en TV-serie for barn du tåler. Jeg anbefaler alltid «Peppa Gris», men det finnes mange andre.
Kanskje likte du noe da du var barn eller har gode minner knyttet til en eller annen serie. Nivået må være passelig. Vi blir demotivert både når noe er for vanskelig og for lett.
TV-serier for barn kombinerer lyd og bilde, og derfor er de effektive. Forestill deg denne scenen: Gutten går og faller plutselig. Han begynner å gråte. Og hva ser du på skjermen? Du ser at gutten går, faller og gråter. I tillegg kan du slå på undertekster og se det skrevet på skjermen. Det kan ikke bli enklere og mer naturlig. Barneserier tar for seg typiske situasjoner i barns liv og presenterer dem på en enkelt måte, som alle kan lære av.
Flere av oss abonnerer på ulike strømmetjenester. Der kan du velge blant et bredt utvalg av språk. Hvis du synes det er flaut, kan du se en episode i hemmelighet. Liker du ikke den serien? Finn en som passer deg. Hvis du har små barn, kan du se på serier med dem. Da slår du to fluer i én smekk – du lærer og tilbringer tid med skatten din.
Barnebøker er også en god kilde. Men de kan være vanskelige å lese hvis du ikke kan språket godt. Det finnes en løsning som heter lydbøker. Du kan lese og lytte samtidig. Hvorfor barnebøker? Fordi de inneholder enklere ord og setninger. Dessuten gir de deg innsikt i kultur og samfunn. Her kan jeg for eksempel vise til boka «Lillesøster og Mimmi», som handler om død i familie. Du kan lære sammen med hovedkarakteren hva forskjellige årsaker til død er, hvordan en begravelse ser ut i Norge eller hvordan du steller en grav.
Foreldre vet kanskje at skolebarn i Norge har tilgang til mange læringsressurser på nett, laget av forlagene som utgir lærebøker. Det vil si fagfolk og eksperter. Der kan du lese og lytte til korte tekster eller finne et bredt utvalg av bøker i et digitalt bibliotek. Utvalget er ganske stort, inkludert faktabøker, tegneserier eller klassikere. Mange av bøkene er lest inn av nordmenn, noe som hjelper mye!
Siden jeg vokste opp med Disney-filmer, ser jeg på dem på norsk. Jeg synger til og med sangene (jeg håper at naboene mine ikke hører meg).
— Dorota Karda
«Ja, men jeg har ikke barn og ingen tilgang til dem.» Ok, hvis du ikke vil kjøpe tilgang til slike ressurser, kan du sjekke NRK Skole. Der finner du tusenvis av interessante videoer om temaer fra læreplanen. For eksempel drivhuseffekten, Nobels fredspris, dinosaurer osv.
Når det gjelder lydbøker og vanlige bøker, trenger du ikke å bruke en formue. Du kan låne dem gratis fra offentlige biblioteker. Jeg vet at det krever litt innsats å gå dit, men det er verdt det. Der finner du også filmer på DVD. De som ikke abonnerer på strømmetjenester, har altså ingen unnskyldning.
Siden jeg vokste opp med Disney-filmer, ser jeg på dem på norsk. Jeg synger til og med sangene (jeg håper at naboene mine ikke hører meg). Med undertekster er det lettere å forstå hva de snakker om. Sangtekstene er lette å finne på nettet. Dette er læring på en koselig måte. Hvem sier at læring må være kjedelig?
Jeg forstår at det kan føles flaut å bruke barnekilder som voksen. Men fra et språkutviklings-perspektiv er vi på samme nivå som barn når vi begynner med et nytt språk. Fordelen er at vi allerede kan vårt eget morsmål, så vi lærer mye raskere og kan «forfremme» oss selv fra litteratur for 3-6 åringer til 15-16 åringer på kort tid. Barn lærer språket gjennom blant annet litteratur.
Selvfølgelig er ikke lesing den eneste måte å utvikle språk på, men det er en god start. Lesning har flere fordeler: det hjelper deg å utvide ordforrådet på en naturlig måte, gir innsikt i kultur, natur og historie. Siden barnebøker ikke er så omfattende, er de lettere å lese. En bok med 400 sider dekket med liten tekst ser skremmende ut for nybegynnere.