– Du føler deg jo litt dum, når du ikke klarer å skrive helt vanlige ord, sier Erna Solberg.
Klar Tale møter Norges statsminister. Det romslige kontoret hennes har en egen sofakrok. Den gir en fredelig pause fra bunkene med papir på skrivebordet.
Ingen i Norge er så mektig som Solberg fra Bergen. Vakter passer på henne hele tiden. Hun holder taler for kongen og dronninga. Hun snakker med de viktigste lederne i verden. Sammen med regjeringen former hun Norge, slik hun mener er best.
Statsministeren har dysleksi. Hun sliter med å skrive ord riktig. Det samme gjør tusenvis av nordmenn. Både barn og voksne sliter med lesing og skriving. Solberg vet hvordan de har det.
– Jeg fikk tilbake oppgaver fra læreren. De var fulle av røde streker der jeg hadde skrevet feil. Jeg fikk beskjed om å øve mer, sier Solberg.
Hun husker godt røde streker fra barndommen. Det var ikke noe særlig gøy. Solberg var flink til å snakke. Det hjalp henne gjennom fagene. Lesing var heller ikke noe problem. Solberg følte hun ikke klarte å få fram alt hun kunne likevel. Det var tøft, sier hun.
Solberg valgte fransk på skolen. Det ville hun ikke gjort, om hun visste at hun hadde dysleksi. Fransk viste seg å være vanskelig.
– Læreren min skjønte ikke hva jeg skrev. Å snakke fransk klarte jeg fint. Læreren spurte om jeg hadde blitt testet for dysleksi, sier Solberg. Da var hun allerede ferdig med grunnskolen.
Men dysleksien merker hun fortsatt. Statsministeren er glad for programmer som retter tekst. Det hjelper henne å skrive riktig. Noen ganger får hun kritikk likevel.
I 2015 reagerte en mann på nettstedet Facebook. Han kritiserte skrivefeil fra statsministeren. Mannen skyldte på folk som jobber for henne. De burde skrive korrekt norsk, mente han. Da fikk Solberg nok.
– Jeg har dysleksi og skriver selv, svarte hun.
Solberg husker det godt. Han tøffet seg litt.
– Jeg måtte si at jeg skrev selv. Det var ikke andre som skrev feilene, sier hun.
Hun vil helst skrive selv. Det blir tungvint at andre alltid må sjekke eller skrive for henne.
– Jeg vil kunne legge ut meldinger på Twitter selv, sier Solberg.
Folk mener fortsatt mye om hvordan Solberg skriver. Én person pirker ekstra mye, og Solberg har sluttet å lese det.
– Han er en politisk motstander og lærer. Jeg håper han ikke behandler elevene sine på samme måten, sier hun.
Som elev lærte hun seg noen triks. Hun skrev på en enklere måte, og litt mindre. Da var det lettere å skrive riktig. Likevel hadde Solberg dårlig samvittighet. Hun ble anbefalt å øve og være nøyaktig. Det var så mye annet hun heller ville drive med.
– Jeg brukte mye tid på å gjøre andre ting, sier hun. Da kom den dårlige samvittigheten snikende.
Solberg har fått gjort mye. Utdanning fra Universitetet i Bergen. Medlem i bystyret i Bergen. Medlem av Stortinget for partiet Høyre. Kommunalminister. Leder for Høyre, og nå øverste sjef for regjeringen i Norge.
– Som sjef er det egentlig greit å ha dysleksi. Du har flere som kan hjelpe til, sier hun.
En skoleklasse testet statsministeren. Hun besøkte dem for å snakke om lese- og skrivevansker.
– De skulle ha meg til å skrive ordet «tjern». Det klarte jeg ikke. Jeg skrev «skjern», forteller hun og ler litt. Ordet er ikke så mye brukt i Bergen.
– Elevene ville nok gi meg en utfordring, sier hun.
Solberg er engasjert i skole. Lærerne skal kunne mer om hva elevene trenger for å lære. Elevene skal få hjelp tidlig. De skal ikke miste gleden av å lære. Alt dette vil hun fortsette å kjempe for.
– Husk! Det er aldri for sent å lære noe nytt. Du må tørre å innrømme at du sliter. Da blir du sterkere til å be om hjelp, sier Erna Solberg.
Her er tips fra statsministeren:
Sliter du med lesing og skriving på skolen? Snakk med læreren og foreldre.
Ta kontakt med organisasjoner som jobber med dysleksi. De vet hvilke hjelpemidler du kan få. Det har du rett på.
Det er aldri for sent å lære, selv om du har blitt voksen. Det finnes kurs og opplæring for voksne. Jobben kan legge til rette.
Hør tipsene på video her: Hør Solbergs råd om dysleksi
Vil du lese flere slike saker? Abonner på avisa Klar Tale her.
