Mange land ga mye i bistand i fjor. Norge har aldri gitt mer i bistand enn i 2022. Ukraina fikk mest.
Verden er preget av krig og flukt. Men det gjør at de fattigste landene får mindre hjelp, advarer etaten Norad.
Norge ga i alt 49,6 milliarder kroner i bistand i fjor, viser tall fra Norad. Av dette gikk 5,6 milliarder til Ukraina. Ett land har aldri fått så mye norsk bistand i samme år.
– Vi lever i en tid der krig og konflikt dessverre skaper store og akutte behov for hjelp, sier Anne Beathe Tvinnereim. Hun er utviklingsminister.
Mye av pengene Norge ga i bistand gikk til Ukraina. Både støtte dit, og utgifter til flyktninger i Norge. Det ble til sammen 10,3 milliarder. Det ble 20,7 prosent av den norske bistanden.
Utenom dette, minsket faktisk bistanden med 0,5 prosent. Fjoråret var utenom det vanlige, sier Tvinnereim. Krigen skapte et stort behov for hjelp.
– Det er er helt naturlig og nødvendig at Norge trår til. Samtidig glemmer vi ikke de store behovene i utviklingsland. Det viser også tallene, sier Tvinnereim.
En større del av verdens budsjett for bistand går til humanitær hjelp i områder med konflikt. Det bekymrer Bård Vegar Solhjell. Han er direktør i Norad.
– Pandemien har ført til at flere er ekstremt fattige. Krig og konflikter rammer millioner av sivile. Verdens fattigste er mest utsatte for tørke og ekstremvær, sier Solhjell.
Verdens-organisasjonen FN har laget et regnestykke, sier Solhjell. Verdens land må gi mer hvert år for at utviklingsland skal nå bærekraftsmål.
– Hvis ikke vil det få alvorlige konsekvenser for verdens fattigste, sier han.
7,1 milliarder kroner av bistanden gikk til Afrika sør for Sahara i fjor. Det er en økning på 600 millioner kroner fra året før. Men målt i dollar har summen blitt mindre. Det er på grunn av den svake kronekursen.
Bistanden til landbruk, fiskeri og matsikkerhet økte også. Bidraget økte med 600 millioner kroner.
Bistanden til tiltak for klima økte også. 8,9 milliarder kroner ble brukt. Mens bistanden til utdanning falt.
– Det er en svært krevende situasjon globalt. Vi må prioritere innsatsen, sier Tvinnereim.
