Hvis du har dårlig hørsel, kan Nav hjelpe deg med høreapparat. Da sender du dem søknad om dette. Nav har som mål å behandle søknaden på 21 dager.
I 2022 brukte de derimot 49 dager på å behandle slike søknader. I 2023 tok det nesten dobbelt så lang tid: 109 dager.
Det viser Navs årsrapport for 2023.
Det er Nav Arbeid og Ytelser som tar imot søknadene. De behandler også andre søknader. For eksempel om ortopediske hjelpemidler og tilpasningskurs for de som ser og hører dårlig.
Hvorfor har tida du må vente for å få behandlet søknaden økt? Det har vi spurt Nav om.
De sier det skyldes to ting. Nav byttet til nye økonomiløsninger i 2022. Det ga ekstra utfordringer. Og i 2023 fikk de flere EØS-saker enn før.
De skal ha gjort grep for kortere ventetid. Det sier Ketil Svanholm til Klar Tale. Han er avdelingsdirektør.
– Høsten 2023 satte vi inn flere ansatte for å jobbe med dette. Vi innførte også robot-behandling av søknader. Det kan gjøre situasjonen bedre i løpet av 2024, sier han.
– Hva syns dere om at brukerne må vente lenger på hjelpemidler?
– Det er beklagelig at dette går utover brukerne. Vi forventer en gradvis, forsiktig bedring i løpet av året, sier Svanholm.
Vi har snakket med Hørselhemmedes Landsforbund om lang ventetid hos Nav. Generalsekretær Inger Helene Venås sier de er glade for at Nav prøver å få ned tida det tar å behandle saker. Hun sier de håper Nav vil forenkle behandlingen av søknadene enda mer.
Målet er at personer med hørselstap vil få raskere tilgang til høreapparat.
– De som søker, har blitt medisinsk utredet. Med andre ord trenger de høreapparater og har krav på dette.
Det sier Venås til Klar Tale.
– Hvorfor er det så viktig at de med hørselsvansker får rask hjelp? Både i helsevesenet og hos Nav?
– Vi hører mange historier om mennesker som setter livet på vent. De opplever ensomhet og utenforskap. Flere klarer ikke å stå i jobbene sine, sier Venås.
Hun viser til lange ventelister i helsevesenet. Dette gjør at de som trenger hjelp med hørselen, ikke får hjelpen de trenger. Det kan føre til andre problemer. Oppdatert forskning viser at hørselstap som ikke blir behandlet, er den største risikofaktoren for å utvikle demens, forteller Venås.
Samtidig sier hun at utfordringer med hørselen er en skjult årsak til andre plager, både fysiske og psykiske.
– Å prioritere dette området er nødvendig for den enkelte og bra for samfunnet.
