Skinke på brødskiva, kjøttdeig til tacoen eller en pølse på farta. Dette er matvarer du må begrense, hvis du vil følge kostrådene.
Helsedirektoratet har lagt fram sine kostråd. Rådene ber deg om å oftere velge fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt. Du bør også spise minst mulig bearbeidet kjøtt, står det i rådene.
Hva er rødt kjøtt, og hvorfor bør vi ikke spise for mye av det?
– Kjøtt og andre animalske matvarer er kilder til viktige næringsstoffer, sier Birger Svihus til Klar Tale.
Svihus er professor ved Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU). Han mener det er viktig å være nyansert i spørsmålet om hvor mye kjøtt vi bør spise. Helsedirektoratet har lagt stor vekt på potensielle negative effekter, sier han.
– Min kritikk går ut på om det er en klok vurdering, sier Svihus.
---
Hva sier rådene om kjøtt?
- Du bør ikke spise mer enn 350 gram rødt kjøtt i uka. Det gjelder spiseklare produkter.
- Rødt kjøtt er kjøtt fra storfe (ku/okse), svin, sau og geit.
- Viltkjøtt er ikke inkludert i anbefalingen.
- Ha et minimalt inntak av bearbeidede kjøttprodukter. Det er produkter som salami, spekemat, bacon og pølser.
- Velg gjerne hvitt kjøtt fremfor rødt kjøtt. Hvitt kjøtt er kjøtt fra fjærkre som kylling, kalkun, and og høns.
- Ha et minimalt inntak av bearbeidede produkter av hvitt kjøtt, som nuggets og kyllingpølser.
---
Ved å spise rødt kjøtt får vi i oss proteiner, B-vitamin, jern og sink. Det er likevel gode grunner til å begrense det, skriver Kreftforeningen.
Rødt kjøtt har blitt satt i sammenheng med kreft. Det må mer forskning til for at vi skal vite akkurat hva som skjer i kroppen når vi spiser rødt kjøtt eller bearbeidet kjøtt. Forskningen er likevel klar nok til å si sikkert at bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende. Rødt kjøtt er sannsynligvis også det, skriver foreningen.
Svihus mener vi også må ta med andre faktorer i vurdering. Et eksempel er at rødt kjøtt er rikt på jern, sier han. Noen grupper får i noen tilfeller i seg lite jern, slik som unge kvinner.
– Når det kommer til bearbeidet kjøtt, er det forskjellige grader av prosessering. Det er stor forskjell på produktene. Det kan være kjøttdeig som er malt opp. Andre produkter kan være svært prosesserte. De burde ikke bli sett på som like produkter.
Svihus er også bekymret for at rådene skal bli for radikale.
– Hvis rådene blir for forskjellige fra hvordan norske folk spiser, vil ikke folk følge dem. Det er jo synd, for da har rådene utspilt sin rolle.
