– Innvandringen til Norge må være kontrollert. Det sa justisminister Emilie Enger Mehl fredag.
Da bestemte regjeringen å gjøre nye innstramminger i reglene for ukrainske flyktninger. På en pressekonferanse sa Mehl at UDI vurderer flere steder i Ukraina som trygge. Kollektiv beskyttelse vil ikke gjelde for de områdene som regnes som trygge. Ukrainere fra seks områder får ikke lenger denne beskyttelsen.
– Med denne endringen er innvandrere fra Ukraina mer likestilt med de som kommer fra andre land, sier Mehl.
Dette kommer i tillegg til endringer som ble bestemt allerede i sommer. Flere regler har blitt vedtatt endret. De som har bodd en kortere periode i Norge og er i alderen 19 til 25 år, får ikke samme rabatt på nødvendig tannbehandling. Rabatten gjelder bare om du har bodd her i mer enn fem år.
Fra 1. oktober skjer en ny endring. Da får færre rett til engangsstønad enn før. Du må ha bodd i Norge i minst 12 måneder før termin for å få støtten. Her kan du lese mer om de nye reglene for engangsstønad.
Regjeringen vil ha nye regler så færre ukrainske flyktninger kommer til Norge. I forslaget til nye regler skriver Arbeids- og omsorgsdepartementet at det kommer flere flyktninger til Norge enn til andre nordiske land. Regjeringen tror flyktningene foretrekker Norge fordi vi har gode ordninger.
Lovforslaget har vært ute på høring. Da kan flere si sin mening om for eksempel en lovendring.
Flere er skeptiske til endringene. Departementet skriver selv at de er usikre på om disse regelendringene vil få færre ukrainere til å komme til Norge.
De to nevnte endringene i denne artikkelen er i tillegg til at flyktninger som lever sammen og ikke har barn får mindre introduksjonsstønad etter 1. juli.
Røde Kors er kritisk til å sammenligne politikk med andre land, og så legge oss nær land med streng asylpolitikk. De mener det gjør at mennesker på flukt blir behandlet dårligere. Det kan også gjøre integrering vanskeligere. Redd Barna mener det er feil å kutte i økonomisk støtte for å få færre til å komme til Norge. Noen av endringene kan gi økt fattigdom, flere helseutfordringer og dårligere integrering, tror de.
Lene Vågslid er leder for Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. Hun representerer Arbeiderpartiet. Komiteen har behandlet lovforslaget før det ble vedtatt i Stortinget.
Hvorfor vil Arbeiderpartiet at færre ukrainere skal komme til Norge? Det er snakk om mennesker som allerede er i en vanskelig situasjon.
Vågslid sier at Norge har tatt imot over 80 000 ukrainske flyktninger siden krigen startet.
– Aldri før har vi tatt imot så mange på så kort tid, sier Vågslid til Klar Tale.
Hun sier det har gitt et veldig stort press på de som er ansvarlig for å ta imot flyktningene, og på kommunene. Flere kommuner sliter med å følge opp de som kommer. Det mangler også boliger, forteller Vågslid.
– På et tidspunkt i fjor tok Norge imot flere flyktninger enn Sverige, Danmark og Finland til sammen.
Hun sier det var nødvendig å få pengestøtte og ordninger i Norge mer på nivå med de andre nordiske landene.
– Vi ønsket at det skulle komme et antall flyktninger som er mulig å håndtere. Dette mener jeg var riktig og nødvendig, sier Vågslid.
Hun sier at de nå ser at det kommer betydelig færre ukrainske flyktninger.
– Vi skal fortsatt stille opp for Ukraina. Vi skal sørge for at de som kommer hit, blir tatt imot på en trygg og god måte. Men for å fortsatt klare det fremover, må vi sørge for at antallet flyktninger som kommer, holder seg på et nivå som vi klarer å håndtere, sier Vågslid.
Partiene Sosialistisk Venstreparti (SV) og Rødt har stemt mot de nye reglene. De vil ikke at det blir forskjeller for fødende i Norge.
De mener Norge kunne sikret ukrainske kvinner som føder og barna en viss økonomisk trygghet. Det kunne Norge bidratt med i solidaritet med det ukrainske folket, mener de.