Norge

Færre følger kostrådene

Mange nordmenn er opptatt av sunt kosthold. Likevel følger færre kostrådene.

– De fleste pilene peker i feil retning for det norske kostholdet. Det sier Lene Frost Andersen til nyhetsbyrået NTB. Hun er professor ved Universitetet i Oslo.

Andersen har ledet prosjektet Norkost 4. Det er en undersøkelse om spisevanene til nordmenn.

Kun én av sju spiser nok frukt, bær og grønnsaker hver dag, viser undersøkelsen. Vi spiser mye mindre frisk frukt og bær enn for 12 år siden. Inntaket av potet er kuttet med en femtedel. Samtidig spiser vi litt mer av andre grønnsaker.

Vi spiser mindre brød. Inntaket går ned med rundt 30 gram per dag fordi vi spiser mindre grovt brød.

Vi spiser også for lite karbohydrater. I dag spiser vi mindre karbohydrater enn hva som er anbefalt.

Følger ikke kostrådene

Norkost 4 ble gjennomført i 2022 og 2023. Derfor kan det ha skjedd endringer i år. I august fikk vi nye kostråd, som anbefaler mer frukt og grønt.

Dagens anbefaling er minst fem porsjoner, og helst åtte porsjoner frukt og grønt daglig.

Deltakerne i Norkost 4 spiste bare tre porsjoner i snitt.

Utviklingen ser ut til å gå feil vei for fisk og melk også.

– Kostholdet til voksne er i liten grad i tråd med de nye kostrådene, sier Andersen.

De fleste bryr seg

Studien viser at mye går feil vei, og at mye burde endres. Det sier Linda Granlund. Hun jobber i Helsedirektoratet.

Mange er likevel opptatt av å spise sunt. Det svarte 55 prosent av deltakerne. 39 prosent er til dels opptatt av å spise sunt. 7 prosent sier at de ikke er særlig opptatt av å spise sunt.

Halvparten av deltakerne er i kategoriene overvektig eller «har fedme». Sju av ti sier at de aktivt prøver å gå ned i vekt. Eller at de aktivt gjør noe for å holde vekta.

– Hvorfor følger de ikke kostrådene da?

– Vi trenger sterkere virkemidler. Det viktigste for hva vi putter i oss, er pris. Prisen trumfer både smak og helse når vi velger i butikken, sier Granlund.

Upopulære grep

Det kan hjelpe å gjøre sunn mat billigere og usunn mat dyrere, tror Granlund.

– Vi vet at prisvirkemidler fungerer. Med bedre priser, blir det enklere å velge sunne produkter, sier hun.

– Men vi trenger noen modige politikere for å få det til.

Granlund sier slike grep kan være upopulært.

– Men de som fikk gjennom røykeloven, fikk heller ikke umiddelbar hyllest, sier hun.

Granlund ønsker også tiltak for å gjøre det lettere å spise sunt i farten.

– Slik det er nå, skal du ha ganske god viljestyrke for å unngå usunne valg i løpet av en dag. Er du sulten og går i kantina, forbi kiosken eller gjennom butikken, skal du være sterk for å ikke ta med deg noe usunt.

Noe går riktig vei

Én ting går i mer riktig retning, sier Andersen. Både kvinner og menn spiser mer grønnsaker enn før. Vi drikker også mindre brus og saft med sukker.

Vi spiser mer fett, men det er de sunnere fett-typene vi spiser mer av.